Dagfinn Høybråtens appell


Her kan du lese appellen fra utegudstjenesten 21. februar

 

En faste som bringer godt nytt for fattige

 

Luk.4,16-19

Da Jesus sto fram i sin offentlige tjeneste proklamerte han med profetisk kraft et godt budskap for fattige.

Før dette skjedde, fastet han i førti dager. I denne fastetiden ble han satt på prøve. Under fasten i ørkenen ble hans fremtidige lederskap testet på de områder der fallgruvene for en leder ofte finnes: Fristelsen til makt, ære og berømmelse og til å tiltrekke seg oppmerksomhet i kraft av egen person.

Så kommer Jesus ut av fasten og ut av ørkenen. Han vender tilbake til sine hjemtrakter. I Nasaret holder han sin programtale (Luk.4, v.16-19):

    16 «Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, 17 rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:
          
    18  Herrens Ånd er over meg,
           for han har salvet meg
           til å forkynne et godt budskap for fattige.
           Han har sendt meg for å rope ut
           at fanger skal få frihet
           og blinde få synet igjen,
           for å sette undertrykte fri
          
    19  og rope ut et nådens år fra Herren.»

 

Legg merke til sammenhengen: Først fasten i ørkenen – prøven – åndskraften - og det gode budskapet for fattige, fanger og undertrykte.

Jesus avsto fra å spise under fasten. For mennesket lever ikke bare av brød. I sitt møte med fristelsene fokuserte han på og svarte med Guds eget ord, den åndelige føden. Da han vendte tilbake til Galilea, gjorde han det i Åndens kraft, leser vi. Derfor kunne han i Nasaret-synagogen tale om at profetordet var oppfylt og om hvordan Herrens Ånd hadde salvet ham til å forkynne et godt budskap for fattige.

Hvorfor faster ikke dere kristne? Spør en av mine muslimske venner meg. Han forklarer hvordan han praktiserer fasten under Ramadam. I en måned avstår han fra å spise så lenge solen er oppe. Ved solnedgang brytes fasten, og iftarmåltidet deles med familie og venner. Det er godt for kroppen og godt for sjelen, sier min venn.

Men hvorfor faster ikke dere kristne?

Jeg blir svar skyldig når min venn spør.

Jo, altså, vi har faste. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi faster. Han ser ut som et stort spørsmålstegn. Jeg skjønte der og da at jeg trengte et bedre svar.

Resultatet ble for meg tre sentrale sannheter om faste:

  1. Fastetid gir en anledning til å vende vår oppmerksomhet mot Gud. Bønn og lesning av Bibelens ord er sentralt i dette. Jesus taler om at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som går ut av Guds munn. I fastetiden kan det være en hjelp å avstå fra noe vi er temmelig avhengige av. Det kan være mat. Det kan være kunstige stimuli. Det kan være andre materielle ting som vi «bare må ha» i vår hverdag. I vår tid er det nærliggende å tenke på avhengighet av skjermer og nett, som ofte trekker oppmerksomheten vekk fra medmennesker i vår nærhet. Disse daglige hjelpemidler tar også tid oppmerksomhet vekk fra vårt Gudsforhold og vår åndelige føde. Derfor kan faste også være å sette av mer sammenhengende tid til stillhet og bønn der vi avstår fra ulike typer inntrykk som stykker opp vår oppmerksomhet og konsentrasjon. Fastens kall til å avstå, er en invitasjon til å motta det Gud har å gi.

2. Gjør vi det, kan fasten også hjelpe oss til erkjennelse av at vi med vår livsstil bidrar til å opprettholde ulikhet, urettferdighet og true klodens framtid. Fasten kan gi oss smaken på et enklere liv. Den kan gi oss en ny erfaring av gleden ved å dele. Fasten kan til og med lede oss til et oppgjør med et forbruksmønster som ikke er bærekraftig. Hvis alle skulle ha et forbruk som en gjennomsnittlig Ola og Kari Nordmann, ville vi trenge 3,6 jordkloder. Mens vi kaster en fjerdedel av maten vi skaffer oss, er situasjonen for 270 millioner mennesker i verden at de ikke vet hvordan de skal skaffe sitt neste måltid. Og mens vi knapt har begynt å legge om vårt livsmønster og kutte reelt i våre skyhøye klimagassutslipp, rammes de fattigste hardest av klimaendringer enda de knapt har bidratt til problemet. Dette er himmelropende urettferdig.

  1. Fastetiden er også en anledning til å vende vår oppmerksomhet mot vår neste og bort fra oss selv og egne behov; Ta et oppgjør med uretten og bli en del av noe større enn å skape merverdi for meg selv og mitt eget. Det er åpenbart at det var slik for Jesus da han etter å ha kommet ut av ørkenen fra sin egen faste, proklamerer de gode nyhetene for fattige og undertrykte.

Når vi nettopp hørte profetordet fra Jesaja 58 om den fasten Gud har valgt, er det nettopp denne sammenhengen som springer oss i øynene:

«Nei, dette er fasten jeg har valgt:
          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,
          
     7 å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.

 

Kan vi velge en sånn faste? Da slipper vi kanskje å bli svar skyldig neste gang vi får spørsmålet: Faster dere kristne?

La meg dele noe personlig: Teksten som ble lest her i dag fra Jesaja 58 har fulgt meg gjennom livet fra den kom til meg da jeg som 20-åring søkte Gud i forbindelse med et viktig livsvalg. Etterhvert som årene gikk, skjønte jeg at ordet på mange måter var som et livskall for meg. Jeg fikk det satt i glass og ramme og plasserte det på kontorpulten min. På den måten har det vært en daglig påminnelse for meg enten arbeidsplassen har vært i Storting og regjering eller i nordisk samarbeid. Da spørsmålet kom opp om tjenesten jeg nå har i Kirkens Nødhjelp fant jeg ut at nettopp ordene fra Jesaja 58 er et av skriftordene som er nevnt i organisasjonens grunndokumenter. Det ga meg en sterk opplevelse av at ringen var sluttet og tjenesten bekreftet.

Jeg tror vi kan tenke så konkret om fasten at det er en spesiell anledning til å avstå fra noe vi har mer enn nok av for å kunne gi til noen som mangler. Det kan være en tid da vi på en spesiell måte står opp for rettferdighet, og lar det få noen konsekvenser for oss selv. Bli en del av de gode nyhetene. For det nytter. Det fins redskaper som kan gjøre deg til en del av løsningen.

Det er ingen tilfeldighet at Kirkens Nødhjelp hvert eneste år gjennomfører en stor landsomfattende innsamling til sine humanitære formål nettopp i fastetiden. Nettopp det «å dele ditt brød med sultne» eller «Brød for verden», var tema for Kirkens Nødhjelps årlige fasteaksjon fra midten av 1960-tallet. Inspirert av liknende aksjoner i Tyskland og Sverige, ble menigheter over hele landet mobilisert i innsamling for verdens fattige. Etterhvert ble hvert års konfirmanter mobilisert til å gå ut med de velkjente lilla fastebøssene. Fasteaksjonen har gjennom alle disse årene tilbudt alle folk i Norge en mulighet til å gi til humanitære formål -til selv å bli en del av de gode nyhetene til fattige. Aksjonen er blitt en ryggrad i Kirkens Nødhjelps innsamling av midler til arbeidet, og landets menigheter og konfirmanter gjør dette til virkelighet.

Men fremfor alt kan den brukes som del av en fastetid der vi avstår fra noe av det vi regner for vårt eget, for å bringe gode nyheter til mennesker som trenger det.

Fra den første kristne tid ser vi at menighetene som har mulighet til det, gir til de som har behov. Det ble tidlig en naturlig del av den diakonale oppgave som kirken har. Fjellhamar menighet har gjennom mange år gjort seg bemerket gjennom en sterk innsats i Fasteaksjonen. I fjor måtte menighetene snu seg rundt i løpet av et par uker og gjøre innsamlingen digital. Mange slet med å klare sine mål. Fjellhamar økte med over 55 prosent, midt i pandemien!

I år er tema for Fasteaksjonen «vann». Gjennom arbeidet mitt i KN har jeg sett hvordan det vi avstår ved å gi, er med og skaper nytt liv for mennesker under helt andre livsvilkår og himmelstrøk. I Etiopia besøkte jeg landsbyen Ankober som for få år siden var et erklært som kriseområde av myndighetene på grunn av langvarig tørke. Den ene vannkilden landsbyen hadde var forurenset, lå langt unna for mange og ble ofte en kilde til konflikt. Nå er det skaffet rent vann nær der folk bor. Rent vann gir bedre helse og tiden som gikk med til å bære vann over lange avstander kan brukes til arbeid eller skolegang. Det er bygd vanningsanlegg for jordbruket som gjør at matproduksjonen øker. Det nytter.

Jesus kom ut av fasten med gode nyheter for fattige.

Skulle ikke vi bruke fastetiden til å ta imot de gode nyhetene og selv være de gode nyheter til medmennesker.

Eller for å si det med 22-årige Amanda Gorman som den 20. januar i år tok verden med storm da hun fra trappene uten for kongressbygningen i Washington DC med poetisk kraft proklamerte

«Det er alltid lys, om vi bare er modige nok til å se det, om vi bare er modige nok til å være det»“There is always light, if only we’re brave enough to see it, if only we’re brave enough to be it.”